union-site

Den perfekte nedturen for handelsbransjen

Da det sto på som verst og arbeidsledigheten var på 10,7 prosent i april, var det få som så for seg at handelsstanden skulle få en brennhet sommer. Gårdeiere og leietakere lå i skyttergravene. Nå har mange butikker tomme varelagre.

Skrevet av analysesjef Robert Nystad. Artikkelen ble publisert i Kapital 13. august 2020

Omsetningsvolumet til detaljhandelsbedriftene økte med 5,7 prosent fra mai til juni 2020.[1] Dette skjer etter en oppgang på 2,8 prosent fra april til mai, og volumet er nå 13,7 prosent høyere enn for ett år siden.

Utviklingen skyldes trolig flere forhold. For det første har arbeidsledigheten falt kraftig fra toppen. For det andre har rentekuttene til Norges Bank bidratt til økt kjøpekraft i en befolkning med høy gjeld. For det tredje er handelslekkasjen til utlandet i stor grad stoppet. Og sist, men ikke minst, har det skjedd en stor vridning i konsumet.

I flere tiår har tjenestekonsumet vokst raskere enn varekonsumet, og i 2014 brukte vi for første gang mer penger på tjenester enn varer. For øyeblikket er denne trenden brutt. Mens varehandelen går så det griner, går det fortsatt trådt i store deler av tjenestesektoren. Mye tyder på at deler av pengene som vanligvis brukes på tjenester, tyter ut i sportsbutikkene og andre deler av varehandelen.

Sterkest utvikling har vi sett for butikker som selger mat og drikke og produkter til hus og hjem. Nærsentre ser dessuten ut til å ha hatt en veldig positiv utvikling. Scala Eiendom rapporterer at omsetningen i deres eiendommer har økt med 5,2 prosent i første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor.

Handel i sentrumsområdene virker mer utfordrende. FHI er bekymret for kapasiteten på kollektivtransporten, og anbefaler fortsatt hjemmekontor for de som har mulighet. Det ligger i kortene at kollektivtransporten blir en flaskehals fremover, og mange offentlige leietakere og store private selskaper har trolig ikke annet valg enn å følge helsemyndighetenes råd.

Det vil legge en demper på menneskestrømmene i sentrumsområdene. Mange selvstendige butikker med lav lønnsomhet og svak balanse hadde det tungt fra før, og det virker som dagens spesielle situasjon blir spikeren i kisten for flere. I sommer har vi blant annet kunnet lese at Futura Classics og Ramona Skosalon legger ned på Grünerløkka. Sistnevnte etter 92 års drift.

Dersom begrensninger på tjenestekonsumet vedvarer, er det mye å «ta av» for varehandelen. Husholdningene i Norge konsumerte tjenester for 754 milliarder kroner i fjor. To av de største postene er transport og overnattings- og serveringstjenester. I snitt reduserte nordmenn feriebudsjettet med nesten 40 prosent etter utbruddet av Covid-19.[2] Det er ganske sikkert ikke bare feriebudsjettet som er barbert. Det er vanskelig å konsumere en rekke kultur-, sport- og fritidstjenester. Tenk konserter, fotballkamper og festivaler. Vi konsumerte tjenester knyttet til kultur og fritid for 162 milliarder kroner i fjor.

I sum utgjorde konsumet av tjenestene nevnt ovenfor 487 milliarder kroner i 2019. I tillegg var det en handelslekkasje på 79 milliarder kroner til utlandet i fjor. Lek litt med tallene.

En rimelig hypotese er at sammensetningen av forbruket etter hvert vil finne tilbake til likevekten før Covid-19. Det er imidlertid stor usikkerhet når dette vil skje. To av tre ledere i helsebransjen tror pandemien vil vare i minimum ett år til.[3] I mangel på vaksine, virker sosial distansering og begrensninger på bevegelsesmønsteret, i tillegg til håndhygiene, å være de viktigste virkemidlene vi har i bekjempelsen av viruset.

Det ser ut til at dette passer varehandelen godt. Pandemien setter tjenestesektoren i sjakk, og ettersom forbrukerne har fått tilbake troen på egen økonomi flyttes deler av konsumet til varehandelen. Hvis arbeidsmarkedet fungerer, og folk flest føler trygghet for sin egen økonomi fremover, er det mye som tyder på at varehandelen kan surfe på pandemien en stund til.

[1] Kilde: SSB
[2] Kilde: Virke Reiseliv
[3] Kilde: Lazard, Global Healthcare Leaders Study 2020

  • Utleie
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram