Det er tilbudssiden, dummen

Fra 2008 til 2015 fikk treningsglade nordmenn mer enn dobbelt så mange treningssentre å boltre seg på. Veksten på landsbasis var 12 prosent årlig. Naturligvis var dette en periode med solid etterspørselsvekst, men optimismen i bransjen varte for lenge. Gjennomsnittlig driftsmargin falt som en stein – fra 8,4 til 0,9 prosent.[1] De siste årene er heldigvis veksten i antall sentre kommet betydelig ned, og vi har sett en sterk konsolidering i bransjen. Det er fortsatt svært tøff konkurranse, men driftsmarginene har begynt å stige noe.

Serveringsbransjen i Oslo har hatt sin egen lille bonanza. I perioden 2012 til 2016 økte antall restauranter i hovedstaden med 24 prosent, tilsvarende en årlig vekst på 4,5 prosent.[2] I samme periode var befolkningsveksten knappe 7 prosent. Selv med endrede forbrukervaner og et privat konsum som vris i favør av opplevelser, virker etableringstakten å ha vært i høyeste laget.

I sommer har vi sett flere avisoppslag der aktører i serveringsbransjen melder om tøffere konkurranse og at flere sliter. Det blir spennende å følge utviklingen videre, og jeg blir ikke overrasket dersom det viser seg at hovedstadens restaurantgjester er i ferd med å bli mette.

Det er ikke bare der vi spiser og forbrenner kalorier at konkurransen er hard. Også der vi handler er marginpresset stort. Bare i løpet av noen måneder har vi sett at Nille, Åhlens, Tilbords, Habitat, Shoe Lounge og Soundgarden er slått konkurs, har trukket seg ut av markedet eller lever på kreditors nåde. Power, Jernia og Gresvig har over lengre tid slitt med å oppnå lønnsom drift, og hele 2 av 3 handelsbedrifter driver med under 5 prosents driftsmargin, ifølge Varde Hartmark.

Det er liten tvil om at utfordringene til handelsbedriftene er sammensatte. Men at mange aktører har vært svært opptatt av ekspansjon, ta markedsandeler og oppnå stordriftsfordeler, har neppe bidratt positivt.

Dessverre er det vanskelig å finne gode data for tilbudssideveksten i varehandelen, fordi antall butikker er en dårlig proxy (butikkene har blitt større i mange segmenter). Jeg har imidlertid bitt meg merke i at flere bransjeeksperter uttaler at det har vært en overetablering. Beregninger vi har gjort, på til dels usikre data, indikerer det samme; veksten i handelsareal har trolig vært større enn både veksten i befolkningen og varekonsumet skulle tilsi.

I kontorsektoren er det veksten av fleksibelt kontorareal (coworking) som nå tar av. Veksten kommer fra svært lave nivåer, og jeg er sikker på at dette markedet skal bli mye større. En rekke nye aktører tilbyr en etterlengtet tjeneste som passer mange kontorkunder godt. Ulike kontorløsninger bidrar til et mer velfungerende og komplett leiemarked, og det vil åpne seg mange muligheter i dette segmentet i årene som kommer.

Jeg føler meg imidlertid ganske sikker på at markedet også denne gangen vil fremskaffe et stort nok tilbud til kundene. For inngangsbarrierene for coworking-operatørene er små. Forhåpentligvis bremser tilbudssideveksten tidsnok, men særlig sannsynlig er det ikke. Merk at jeg i denne sammenheng tenker på operatørene, ikke kontorleiemarkedet som sådan.

Nedturer drevet av tilbudssiden kommer gjerne snikende ved at de bygges opp over flere år. Den enkelte aktør opptrer rasjonelt, men når mange ønsker å ta del i den samme veksten blir den kollektive optimismen gjerne for stor. Når etterspørselen omsider flater ut, vil trolig en del eiendomsbesittere måtte nedskrive dyre tilpasninger som ble tatt for de skjøreste leietakerne.

[1] Kilde: Virke

[2] Kilde: SSB

Skrevet av Robert Nystad, Analysesjef i UNION Gruppen
Kapital september 2018