Handelstrendene skaper muligheter

Ifølge en ny undersøkelse fra Bring, handler hver tredje nordmann fysiske varer på nett flere ganger i måneden. Antallet har nesten doblet seg de siste fem årene. Kjøpesentrene merker konkurransen fra netthandel, og omsetningsveksten for landets 60 største kjøpesentre har ikke vært lavere på 20 år. Kjøpesenteromsetningen, som utgjør omtrent en tredjedel av den totale varehandelsomsetningen, hadde i fjor en nominell vekst på 1,3 prosent. Det tilsvarer en realnedgang på 0,6 prosent. Gjennomsnittlig årlig vekst de tre foregående årene har vært 4,0 prosent[1]. En medvirkende årsak kan være den lave lønnsveksten de siste par årene. I 2018 er reallønnsveksten ventet å være nær null, men fra neste år er veksten ventet å ta seg opp[2].

I motsetning til tradisjonelle kjøpesentre, opplever outlet-sentre sterk vekst. Fra 2013 til 2017 har omsetningen i europeiske outlet-sentre økt med 51 prosent, tilsvarende en vekst på 7,8 prosent årlig. Det er ti ganger høyere enn for tradisjonell handelsomsetning som hadde en årlig vekst på 0,8 prosent i samme periode[3]. Norge har den høyeste kjøpesentertettheten i Europa, men er svært beskjedne på listen for outlet-sentre. I dag finnes det mer enn 3,7 millioner kvadratmeter outlet-sentre fordelt på 27 europeiske land, og Italia har høyest tetthet per innbygger med 84 innbyggere per kvadratmeter outlet-areal[4]. I Norge er tilsvarende tall 212.   

Mens omsetningen fra butikkhandel har økt med 15 prosent de siste fem årene, har såkalte «dollar stores», butikker med bredt vareutvalg, økt omsetningen med dobbelt så mye. Svenske Rusta Retail har ekspandert kraftig siden de etablerte seg i Norge i 2014, og har økt omsetningen med 36,5 prosent det siste året. Europris, Jula og Clas Ohlson er eksempler på konkurrenter som også har hatt en god omsetningsvekst og som åpner butikker i et høyt tempo. Lave priser og et stort utvalg av ulike typer varer samlet i en og samme butikk, virker å være suksessoppskriften.

Men ikke alle handler på salg og i billigbutikker, noe motehusene rundt Egertorget nyter godt av. Promenaden Fashion District har satt Oslo på kartet for luksusshopping, og tiltrekker seg både kjøpesterke nordmenn og turister. Flere av butikkene her rapporterer om årlig omsetningsvekst på over 20 prosent. Dette er butikker som satser på høy kvalitet og en kjøpsopplevelse utenom det vanlige.

Dagligvarer utgjør omtrent 40 prosent av all detaljhandelsomsetning, en andel som har holdt seg stabil gjennom de store endringene i handelssegmentet[5]. Dagligvaremarkedet har hatt en årlig omsetningsvekst på 3,4 prosent i perioden 2010 til 2016. Vi handler mat i stadig flere kanaler, og netthandelen med dagligvare er i kraftig vekst. Tross stadig flere salgskanaler for mat og drikke, går en forsvinnende liten andel av volumet gjennom netthandel.

Alle endringene i handelsbransjen bidrar utvilsomt til at mange investorer og banker er skeptiske til handelssegmentet. Selv om det er høyere risiko enn tidligere forbundet med å investere i handelseiendom, ser vi ingen grunn til å skjære all handel over én kam.

[1] Kvarud Analyse [2] Statistisk Sentralbyrå [3] Pragma Consulting
[4] FSP  [5] Statistisk Sentralbyrå

Skrevet av Ann Kristin Aure, senioranalytiker i UNION Gruppen